Homeopat MNHL og Familieterapeut

Kva finnes av forskning?

Det er i dag mykje forskning som viser at homeopati virker på mange forskjellige sjukdomar. Det er også forskning som viser effekt på cellekulturar, på dyr, på spedbarn. Enno veit me ikkje sikkert korleis homeopati virker.

Ny forsking:

I alt 85% av 183 pasientar rapporterte betring av hovedsymptoma 6 månadar etter at homeopatisk behandling starta. Fire av fem meinte at betringa skyldtes homeopati. Dette er resultata fra ei britisk undersøking som blei publisert i januar 2012. Ingen endring ble rapportert av 12%, forverring av 6.5%, og 0.5 svarte ikke. Av dei som blei verre meinte ingen at dette skyldtes homeopati.

Denne undersøkinga seier ikkje noko om effekten av homeopatiske medisin, men om  erfaring pasientar har etter å ha gått til homeopat. Ein svakhet ved undersøkinga er at det kun føreligg resultat for 2/3 av pasientane. Det betyr at me ikkje veit korleis det har gått med den siste 1/3. Viss me går ut frå at ingen av desse pasientane blei betre, betyr det at 54% av samtlige pasienter ble betre.

Eg har ikkje etter norsk lov lov til å referere til forsking som er gjort på terapiformer eg brukar.

For dei som ynskjer meir inngåande informasjon om forskning anbefaler eg å lesa på Norske Homeopater Landsforbund si side:

 www.nhl.no

Her finn du mykje om forskning.

Mage/ tarm og nano partiklar

Nanopartikler rammer gjennom mage og tarm

Nanopartikler gjør at blodårene får problemer med å endre størrelse. Det skjer ikke bare via lungene, men også gjennom magen og tarmen – og dermed kanskje gjennom mat.

Carbon black viser seg å kunne påvirke blodårene i rotter – ikke bare vi lungene, noe man lenge har visst, men også gjennom magen og tarmen.

– Vi kan se at blodårene blir dårligere til å utvide seg. Effekten rammer det innerste laget av blodkarene, og det er faktisk ganske kritisk. Da kan man ikke styre blodgjennomstrømingen så godt, og det er typisk et tidlig tegn på åreforkalking, sier Peter Møller, nyutnevnt professor i miljømedisin på Institut for Folkesundhedsvidenskab på Københavns Universitet.

Fra tarm til kropp

Forskerne har lenge visst at nanopartikler, for eksempel fra luftforurensing, kan påvirke kroppen når vi puster dem inn. Men det er første gang man har funnet tegn på at de også kan påvirke oss gjennom magen og tarmen.

– Vi vet faktisk ikke hvorfor det skjer, men det vil vi gjerne undersøke nærmere, sier Møller.

Finnes i godteri

Mennesker er utsatt for forskjellige typer carbon black-partikler fra et vell av produkter i hverdagen: fra make-up, aktivt kull (som man kan kjøpe på apoteket til bruk mot diaré), matvarer og svart godteri, for eksempel Tyrkisk pepper.

Professoren understreker imidlertid at studien er utført med encarbon black-partikkel som primært finnes i toneren på printere.

Nanopartikler blir laget på forskjellige måter og dessuten har de forskjellige størrelser og former, så det er ikke sikkert resultatet gjelder for Tyrkisk pepper eller andre matvarer der carbon blackgjemmer seg bak betegnelsen E153.

– Vi har bare undersøkt én partikkel, så vi kan ikke generalisere. Men det skader ikke å velge produkter uten nanopartikler, er rådet fra professoren.

Gjelder sannsynligvis for mennesker

Peter Møller og kollegene hans har utført studien på såkalte Zucker-rotter, som er avlet fram som gode modeller for menneskekroppen når det gjelder diabetes og hjerte/kar-sykdommer.

Det er alltid vanskelig å overføre resultater fra dyr direkte til mennesker, men når det gjelder akkurat nanopartiklene, er det god grunn til å tro at vi reagerer på samme måte.

Danske forskere har tidligere vist at nanopartikler av typen carbon black fra for eksempel toner i printere gir flere DNA-skader i leveren – noe som øker risikoen for kreft. Ny studie antyder nå at vi også kan få svakere blodårer av nanopartikler i magen og tarmen, muligens fra matvarer med svart fargestoff. (Foto: Colourbox)

Homeopati India

Så mange som 100 millioner Indere benytter seg kun av homeopatiske medisiner ved sykdom. 62% av disse har aldri prøvd konvensjonelle medisiner og 82 % ville ikke ha byttet om de kunne.

Manukahonning mot streptokokkar

Manukahonning vert bruka i sårbehandling på fleire norske sjukehus. Den hemmer streptokokker i sår og halsbetennelser. SStreptokokker dannar ein biofilm som antibiotika har vanskeleg for å trengja igjennom, og gjer dei resitente mot vanleg antibiotika. Britiske forskere finn at heile 85% av streptokokkane er vekke 2 timar etter ein har smurt på honningen. Les meir på linken under.Honey could be effective at treating and preventing wound infections
www.sciencedaily.com

Er lett smør sunt?

I dag skriver forskning.no om kostens sammensetning av fettsyrer og utvikling av overvekt og fedme.

I dagens norske kosthold får de fleste i seg en for stor andel omega 6 i forhold til omega 3. Av ulike grunner er det uhyre viktig å gjenopprette denne ubalansen.

Ubalanse av fettsyrene fører til flere uheldige virkninger blant annet øker det risikoen for betennelsessykdommer og hjertekarsykdom. Og nå viser det seg i følge en ny studie at omega 6 også har en nær sammenheng mellom utvikling av overvekt og fedme.

Omega 6 finnes blant annet i ferdigmat, planteoljer som solsikkeolje, soyaolje og maisolje og i vanlig butikkbrød.

Det er blitt utført en studie på mus som gikk ut på å undersøke hvordan inntak av ulike typer flerumettet fett  påvirker appetitt regulering og lagring av fett.

To grupper mus ble gitt ulike mengder av omega 6 fettsyren, linolsyre, denne finner man mye av i soyaolje, maisolje og solsikkeolje. En tredje gruppe fikk en diett med høyt innhold av omega-6, men i tillegg en viss andel marint omega-3.

Resultatene viste at gruppen som hadde det høyeste innholdet av omega-6 i maten spiste mer og ble langt fetere enn gruppen som gikk på en diett med lite omega-6.

Den fedmefremmende effekten av omega-6 ble redusert når maten ble tilsatt marint omega-3.

I et parallelt forsøk fant forskerne at mus som fikk et høyt innhold av omega-6, tilsvarende dagens anbefalinger, la på seg langt mer enn mus som fikk mat med lavt innhold av omega-6, uavhengig av matinntaket.

Omega 6 omdannes til signalstoffer i kroppen etter at vi har spist, disse regulerer blant annet appetitt, sultfølelse og fettlagring.

Når kroppen produserer mer av disse signalstoffene enn vi trenger, slås ikke sultfølelsen av slik den skal. Dermed spiser vi mer enn vi trenger. I tillegg lagres mer av maten vi spiser som fett.

Kroppen trenger både omega-6 og omega-3 fettsyrer, men problemet oppstår når det blir en ubalanse som følge av et for høyt inntak av omega-6 i forhold til omega-3, det som skjer er at de to fettsyrene kjemper om plassen i kroppens celler og et høyt inntak av omega-6 erstatter omega-3 i cellene. Dette kan føre til flere ubalanser i kroppen, blant annet hjerte –kar – sykdom, og nå viser det seg at det også kan påvirke utviklingen av fedme.

Endringer i landbruk og akvakultur har ført til mer bruk av råvarer som inneholder omega-6. Det gjør at innholdet av omega-6 i blant annet kjøtt, egg, melkeprodukter og fisk har økt mens andel omega-3 har gått ned.

Vi spiser langt mer kjøtt enn før, mens sjømatinntaket, hovedkilden til omega-3 ikke øker. Dermed forsterkes ubalansen mellom omega-6 og omega-3.

Dette vil si at en bedre balanse mellom disse fettsyrene vil i tillegg til å bedre betennelsestilstander i kroppen din også kunne forebygge overvekt og fedme. Ved kostholdsendringer enten du skal ned i vekt, dempe betennelser i kroppen, eller få bukt med diabetes din, er det utrolig viktig å ta hensyn til sammensetning av fettsyrene i kroppen.

Smør eller margarin